TONO's Virksomhet
TONO er formelt et andelsselskap, men virker i praksis som
et forvaltningsorgan for norske rettighetshavere til musikkverk, med
basis i de rettigheter og det vern som disse er gitt gjennom Lov om
opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) av 12. mai 1961 med
endringer.
Norske komponister og andre rettighetshavere til musikkverk kan
inngå forvaltningskontrakt med TONO og dermed bli rettighetshavere
i TONO. Rettighetshavere som oppfyller visse kriterer kan etter søknad
bli andelshavere i TONO. Andelshaverne har stemmerett ved valg til
TONOs representantskap som sammen med styret er TONOs høyeste
organ.
Norge er tilsluttet Bernkonvensjonen til beskyttelse av litterære
og kunstneriske verk. Konvensjonens bestemmelser er i praksis
gjennomført i åndsverkloven.
Loven gir opphavsmannen enerett til "å gjøre verket
tilgjengelig for allmennheten", og dermed også enerett til å
gi samtykke til slik anvendelse. Verket gjøres tilgjengelig for
allmennheten "når det fremføres utenfor det private området"
(lovens paragraf 2). Eneretten varer i opphavsmannens levetid og 70
år etter utløpet av hans dødsår.
Et av Bernkonvensjonens prinsipper er at utenlandske opphavsmenn,
hvis land er tilsluttet konvensjonen, skal ha den samme beskyttelsen
som de nasjonale opphavsmenn.
Gjennom forvaltningsavtaler med norske rettighetshavere og
gjensidighetsavtaler med forvaltningsselskaper ("TONO-selskaper")
i de øvrige Bernunionsland og avtaler med norske opphavsmenn,
representerer TONO praktisk talt alle opphavsmenn verden over hva
angår musikkverk med og uten tekst, samt alle rettsetterfølgere
til disse opphavsmenn.
TONO gir således den nødvendige tillatelse til anvendelse
av musikkverk utenfor det private område; det vil blant annet si
ved fremføring i restaurant, kafé, hotell, butikk, radio og TV, på
konserter, skip, idrettsstevner, fester, dans, show, revyer,
gudstjenester osv.
For tillatelsen må det betales et vederlag, som er fastsatt
i forskjellige tariffer og avtaler innenfor de enkelte fremføringsområder. |
